Datalagringsdirektivet

Et utvalg oppnevnt av Justis- og beredskaps- samt Samferdselsdepartementet har konkludert med hvordan de mener kostnadene skal fordeles i forbindelse med innføring av Datalagringsdirektivet (DLD). 

Utvalget mener enstemmig at staten skal ta regninga, og at operatørene bare skal betale en andel. Hva andelen blir er uvisst, men kan avhenge av ting som operatørens størrelse og bransje. 

Datalagringsdirektivet skal innføres 1. juli 2012. Konklusjonene blir sannsynligvis ikke sendt på høring på grunn av tidspresset frem til juli, antydet Magnhild Meltveit Kleppa på en pressekonferanse. Innholdet vil antagelig settes inn i DLD-forskriften, for deretter å bli sendt på høring. 

Utvalgets leder, tingrettsdommer Siri Vigmostad har uttalt  – «vi snakket om svært høye kostnader forbundet med innføring, særlig på grunn av særnorske krav som at bedriftene ikke selv skal ha tilgang til og nytte av dataene. Denne løsningen gir myndighetene insentiv til å vurdere kost/nytte ved kravene som stilles».
Bedriftenes andel er der for å sikre at bedriftene skal velge mest mulig kostnadseffektive løsninger. I forslaget fra utvalget gjelder denne kostnadsfordelingen også den løpende driften av DLD. Hva innføringen vil koste har ikke utvalget tatt standpunkt til, og hva slags andel som blir konkret for leverandørene er heller ikke kjent. Årsaken til dette menes å være parallelle løp i innføringsprosessen, som gjør kostnadsberegning vanskelig.  

Utvalget har bestått av professor Erling Eide fra Institutt for privatrett; siviløkonom Halvor Nafstad; politiinspektør Bente Storruste fra Politidirektoratet; politiadvokat Reinert Mønster Ottesen fra Kripos; direktør for internett og nye medier i IKT-Norge, Torgeir Waterhouse; sikkerhetssjef Hanne Tangen Nilsen i Telenor; seniorrådgiver Camilla Ongre fra Post- og teletilsynet; sjefsingeniør Jarle Kiil fra Post- og teletilsynet. Sekretær for utvalget har vært seniorrådgiver Aleksander Iversen fra Post- og teletilsynet. 

Her er utvalgets hovednøkkelpunkter i utvalgets egne ord:
• Kostnadsfordelingsmodellen skal bidra til kostnadseffektivitet ved at krav som staten stiller påvirker kostnaden som staten skal dekke.
• Kostnadsfordelingsmodellen skal bidra til å minimere negative virkninger i ekommarkedet.
• Kostnadsfordelingsmodellen skal gi tilbyderne insentiver til å implementere kostnadseffektive løsninger.
• Kostnadsfordelingsmodellen skal understøtte formålet med datalagringen, nemlig å være et verktøy til bruk for etterforskning, oppklaring og straffeforfølging av alvorlige straffbare forhold.

Les mer:
http://www.idg.no/computerworld/article237358.ece

Informasjon fra NorSIS er hentet fra flere kilder. NorSIS vurderer informasjon før publisering, men NorSIS kan ikke holdes ansvarlig for skade eller tap som kan oppstå som følge av ukorrekt, manglende eller utilstrekkelig informasjon.